For de av oss som bor trygt i egen bolig, framstår norsk boligpolitikk som en solskinnshistorie. Som de fleste andre kjøpte jeg først en liten leilighet, og har siden kjøpt meg oppover i boligmarkedet. Jeg har nærmest tatt det for gitt at alle andre klarer det samme, hvis man er tålmodig, nøysom og får litt hjelp hjemmefra. Men når sola skinner på oss boligeiere, finnes det også ei skyggeside, og der bor det nesten én million leieboere. Har vi boligeiere blitt blinde for hva som skjer på leiemarkedet?
De nesten én million leieboerne i Norge er ikke bare studenter, pendlere og nyskilte. Omtrent halvparten av leieboerne er såkalte langtidsleiere, og ifølge Bustadmeldinga er tallet økende. Andelen som leier er høyere jo lavere inntekten i husholdet er, og langtidsleierne er overrepresentert blant de som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet.
Og boforholdene? Leieboere må leve med mugg, skadedyr, små leiligheter og dårlig vedlikehold. De må håndtere huseiere som valser inn i leiligheten når det passer dem, eller som roter gjennom posten og søpla, ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet. Husleiekontraktene er korte, og mange kastes ut for at huseier skal leie ut til nye med høyere husleie. Barnefamilier risikerer å måtte bryte opp fra nabolag og skolekrets når leiekontrakten går ut. Leiemarkedet er kort fortalt dyrt og utrygt. Likevel står folk i kø for å leie, fordi alle trenger et sted å bo.
Men det bygges ikke nok nye boliger, verken til eie eller til leie. Utleieprisene har vokst kraftig i de store byene og vil trolig øke mer i årene som kommer. Når både husleia og boligprisene stiger, blir det umulig å spare opp egenkapital. Stadig flere leieboere blir derfor sittende fast i leiemarkedet, uten mulighet til å kjøpe seg egen bolig.
Det vi boligeiere kanskje ikke ser, er hvor urettferdig boligpolitikken er. Som boligeier får jeg økonomiske fordeler i form av rentefradrag og lav beskatning. Det er snakk om store beløp. Verdien på fradrag for renteutgifter ble anslått til 41 milliarder kroner for 2022, ifølge Skatteutvalget. Samme utvalg slo fast at gunstige skatteregler for bolig gjør at staten taper skatteinntekter tilsvarende 63,6 milliarder i 2022. Det blir over 100 milliarder i økonomiske fordeler til boligeiere på bare ett år. Det finnes ingen tilsvarende støtte til leieboere, som er de som trenger det mest.
Det hjelper ikke på rettferdigheten at et flertall av leieboerne leier av privatpersoner. Husleia fra leieboerne går til å nedbetale huslånet til boligeierne. Boligeierne tjener på prisstigningen, mens leieboerne opplever at prisstigningen på bolig øker mer enn lønna. Slik skaper boligsektoren større ulikhet.
De økonomiske fordelene ved å eie sin egen bolig hadde vært lette å forsvare hvis de hadde hjulpet alle til å kjøpe egen bolig. Men boligpolitikken har aldri klart å gjøre alle til boligeiere. Tålmodighet og sparing er ikke nok. Med mindre vi begynner å gi bort boliger gratis, må vi kanskje anerkjenne at en del av befolkningen alltid vil være leieboere. Derfor er det kanskje på tide med en «leielinje», som parallell til «eierlinja» i norsk boligpolitikk?
Første tiltak i en «leielinje» må være å få kontroll på leiemarkedet. Eksempler på tiltak kan være lengre kontrakter, pristak på husleia og en godkjenningsordning for hvem som kan leie ut. Slike tiltak vil kunne styrke leieboernes posisjon i et ikke-fungerende leiemarked.
Samtidig kan slike tiltak gjøre at noen utleiere ikke lenger vil leie ut. Hvis konsekvensen av strengere regulering betyr færre utleieboliger, er vi like langt. Derfor trenger vi også en stor allmenn boligsektor, en regulert sektor utenfor det vanlige leie- og eiemarkedet. Den må være stor nok til at den kan være et reelt alternativ til å kjøpe selv, og dermed bidra til å dempe presset i jøpemarkedet. Det vil gagne både ferske boligkjøpere og leieboere.
Å utvikle en boligpolitikk som styrker leieboernes posisjon er rettferdig og nødvendig. Det vil slippe litt sol inn på skyggesida av boligmarkedet, uten å ødelegge for de av oss som allerede eier egen bolig.
Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen.