Nok en gang meldes det om økte leiepriser. Det blir dyrere og dyrere å leie. På to år har leieprisene økt med 20,4 prosent, ifølge Eiendom Norges utleieboligprisstatistikk.

Det er uholdbart.

Det er de med dårligst råd som leier. Likevel betaler mange av dem langt mer for å bo enn de som eier egen bolig.

Mange av de som leier er studenter, pensjonister og mottakere av trygdeytelser. Men den største gruppen blant leietakere er yrkesaktive. Omtrent en tredjedel av de som leier jobber heltid.

Vi tenker gjerne at det er de unge, som ikke har «kommet seg inn» på boligmarkedet ennå, som leier. Men faktum er at også omtrent ti prosent av de over førti år leier boligen de bor i.

Gir frihet til utleieren

Stabil, rimelig husleie er det flest leieboere svarer når de blir spurt om hva som er viktig for dem hvis de ser for seg å leie lenge.

I dag kan utleiere sette den husleien de vil når de inngår en ny leieavtale. Videre kan husleien justeres etter konsumprisindeksen hvert år, og hvert tredje år kan den justeres til «gjengs leie». Det skal være et gjennomsnitt av leieprisene for tilsvarende boliger.

Men det finnes ikke god statistikk på leiepriser for ulike typer boliger. Det gir utleier stor frihet til å sette den prisen hen vil. Det forklarer hvordan leieprisene kan øke med 20 prosent på to år.

Sånn bør det ikke være.

Vil redusere leieprisene

Manifest Analyse foreslår å sette et pristak på 200 kroner per kvadratmeter per måned. Det betyr at en utleier ikke kan ta mer enn 10 000 kroner i månedsleie for en bolig på 50 kvadratmeter. Pristaket kan justeres etter vanlig prisstigning.

De fleste steder i landet er leieprisen lavere enn dette, så et pristak vil ikke påvirke leieprisene der. Men et pristak vil redusere prisene i de store byene.

Et pristak på husleie vil gjøre utleie mindre lønnsomt i pressområdene. Det er bra. Dagens profittjagende utleiemarked er ikke bare dyrt, det er også ustabilt.

Har spekulert i høye leieinntekter

I dag leier 70 prosent av leietakere i Norge av private utleiere. Det er folk som leier ut en del av egen bolig eller en sekundærbolig. Omtrent 14 prosent leier av kommersielle utleieselskaper. Både private og kommersielle utleiere har spekulert i høye leieinntekter og stabil lav rente. Det ser ut som en del har operert med små marginer.

Når renten de siste årene har gått opp, har mange forsøkt å legge de økte kostnadene over på leietakerne, noe de økte husleieprisene er et tegn på. Men for en del har ikke økt leieinntekt vært nok til å dekke utgiftene, og de har valgt å selge utleieboligen.

Siden 2019 har det blitt 7868 færre sekundærboliger i Oslo. Det har betydd at mange tusen leietakere har måttet flytte fra hjemmet sitt.

Også store næringsdrivende utleiere spekulerte i at renta ikke skulle opp, og ser seg nå nødt til å selge utleieboliger. Eiendomsbaron Ivar Tollefsen, som eier flere tusen boliger i Norge, har meldt at han skal selge minst 1300 utleieboliger i Oslo i løpet av de neste to årene. Hvor mange utleieboliger andre næringsdrivende utleiere har solgt, vet vi ikke.

Må tenke mer langsiktig

Vi vet heller ikke hva som skjer med disse utleieboligene som blir solgt, men vi kan anta at de færreste av dem forblir utleieboliger. På få år har det sannsynligvis blitt 9000 færre utleieboliger i Oslo.

Det er 110 000 husstander som leier bolig i hovedstaden. Når det blir 9000 færre utleieboliger, kan man undre seg hvor disse familiene som leier skal bo.

Vi trenger utleieboliger. Men vi trenger ikke utleiere med kortsiktig horisont. På lang sikt vil utleie så godt som alltid lønne seg. Derfor bør det bygges opp en stor allmenn boligsektor, etter modell fra Danmark, som innebærer at rimelige leieboliger eid av ikke-kommersielle organisasjoner eller ideelle stiftelser.

I Danmark er hver femte bolig en allmenn bolig. Så mange trenger vi kanskje ikke i eierlandet Norge, men vi trenger flere rimelige utleieboliger som leies ut på ubestemt tid.

Bør få støtte og gunstige lån

Vi foreslår at en allmenn leieboligsektor utvides med 5000 boliger hvert år. Boligstiftelser bør få støtte og gunstige lån fra staten til å kjøpe opp eksisterende boliger og bygge nye.

I dag subsidieres boligeiere med over hundre milliarder kroner i gunstige skattebetingelser. Leietakere får ingenting. Vi kan bruke en brøkdel av disse milliardene på å bygge opp en allmenn leieboligsektor. På sikt vil en slik sektor være selvfinansierende, både med tanke på vedlikehold og å utvide med flere boliger.

Målet for boligpolitikken bør fortsatt være at alle skal kunne eie sin egen bolig. Men den store gruppen som leier kan ikke fortsette å bli neglisjert. Boligpolitikken må også sørge for at det fins nok utleieboliger, hvor leietakere har en stabil husleie å forholde seg til, og hvor de kan bo så lenge de ønsker.

Mindre boligspekulasjon vil også styrke eierlinjen. Når førstegangskjøpere slipper å konkurrere med boligspekulanter i budrunder, øker sjansen for at flere får kjøpt sin egen bolig.

Denne kronikken ble først publisert i Nettavisen.