Fra syk til arbeidsledigI den norske sykelønnsdebatten blir det ofte sagt at vi skal “se til Sverige” for å se på endringer av sykelønnsordningen. Nå begynner konsekvensene å vises av omleggingen av ordningen i vårt naboland. Med endringene av den svenske sykelønnsordningen blir flere tusen personer som før har fått sykepenger fått omdefinert sin status, til nå “å være friske nok til å søke jobb”. Etter et halvt år har 1,9% (451 personer) av de 23 146 tidligere syke svenskene, som har blitt henvist til å gå på arbeidsmarkedstiltak, fått ordinær jobb. Dette viser tall fra Arbetsförmedlingen, ifølge Sveriges radio. Det har også kommet fram flere historier om folk som har tatt livet sitt, etter ikke lenger å ha rett til sykepenger. Den norske reprisenAV ALI ESBATI
«En kynisk fiasko». Slik oppsummerte nylig Sveriges største avis den folkelige dommen over omleggingen av den svenske sykelønnsordningen. Likevel har en av de hovedansvarlige – høyrepolitikeren Gunnar Axén – nylig vært på besøk hos den norske arbeidsgiverfinaniserte tenketanken Civita, for å svare på spørsmålet «Trengs det mer radikale grep?» Civita har nå sluppet rapporten «Den norske syke». Utgangspunktet er «paradokset» at Norge har «verdens høyeste sykefravær, og samtidig en av verdens friskeste befolkninger». Nå er dette, som mange etter hvert har påpekt, ikke et paradoks i det hele tatt. Hvis flere har mulighet til å være borte fra jobben når de er syke, er det langsiktig positivt for folkehelsa. Norge har dessuten en av verdens høyeste sysselsetningsnivåer. Spesielt markant i internasjonal sammenlikning er den høye andelen kvinner og eldre som er i jobb. Det er bra for økonomien – og det drar opp sykefraværsstatistikken. Norge er dessuten et land med uvanlig lav arbeidsledighet. Også det er bra for økonomien – og drar opp sykefraværsstatistikken. Men Civita mener likefullt at vi nå behøver ”gode insentiver for dem som trosser helseplager”. Det innebærer at man bare skal få 70 prosent av lønnen ved sykdom og at leger og NAV får en sterkere «portvokterrolle». Sverige inspirerer. I en ny bok, «Kampen om sjukfrånvaron», har Bjørn Johnson ved Malmø Høyskole analysert den svenske debatten om temaet. Den viser hvordan påstander som var overdrevne eller feilaktige ble banket inn som faste premisser i den politiske samtalen gjennom det første tiåret av 2000-tallet. Gang på gang ble det påstått at Sverige hadde Europas eller verdens største sykefravær. (Blant annet i en rapport som het, jada, «Den svenska sjukan»). Disse sammenlikningene tok ikke hensyn til at lange sykemeldinger ikke er med i de fleste lands sykefraværsstatistikk. Dette påvirker til en viss grad også norsk statistikk. En del av det som regnes som sykefravær her blir klassifisert annerledes i andre lands ordninger. I svensk debatt ble det etablert som en sannhet at sosialforsikringsutgiftene «vokste ukontrollert». I virkeligheten var de som andel av BNP klart lavere da debatten var på sitt heteste, enn på slutten av 1980-tallet. Sammenlikn med norsk debatt, der kostnadene for sykelønn ligger på samme nivå som for tjue år siden og lavere enn for fem år siden, uten at dette hindrer eksempelvis Høyres Michael Tetzschner i å snakke om en «gjøkunge» i statsbudsjettet. Nok en metafor i reprise – det svenske Centerpartiets leder Maud Olofsson kalte i 2002 sykepengene for «en gjøkunge som fortrenger andre viktige reformer». I Sverige ble det snakket om «en eksplosjon av nye sykemeldinger». I virkeligheten var det lengre sykemeldingsperioder som drev opp statistikken. Problemet var åpenbart ikke at folk simulerte seg til fravær her og der. Det var at de var alvorlig syke, og at det ikke fantes noen veier for dem tilbake til arbeidslivet. Likevel ble debatten dominert av spekulasjoner om arbeidsmoral og fusk. Også her finnes det paralleller til Norge i dag. En rapport fra helsedirektoratet i januar viste at mellom 2002 og 2007 så sank antallet sykepengetilfeller per person. Det er de lange sykefraværstilfellene som får gjennomslag i statistikken. Det taler – blant annet – mot en allmenn forverring av arbeidsmoralen. Likevel spres bildet av utbredt lathet. «Lavere ytelser ved fravær kan styrke betydningen av plikter og personlig ansvar», fastslår Civita-filosofen Lars Kolbeinstveit. Som om det er pliktfølelse som mangler i de sykepleiere og barnehageansatte som går småsjuke på jobb og sliter seg ut. Det faktum at pliktdrevet sykenærvær er vanligst i nettopp de sektorer der man har høyt sykefravær bekymrer ikke Civita. I Sverige mister man nå retten til sykepenger etter seks måneder hvis man antas å være i stand til å ta noen form for arbeid – uansett om det arbeidet finnes eller ikke. Som jeg tidligere har skrevet om her, har det fått brutale konsekvenser for tusenvis av mennesker. Kreftsyke som tvinges til å stille seg i arbeidsløshetskøen, folk med alvorlig angst som frarøves trygden. I følge svenske NAVs egen veileder skal for eksempel en person som to ganger om dagen må sondemates av en pleier som utvider spiserøret hans, ikke bevilges sykepenger.
Høyresidens felleskap over landegrensene er rørende. Men det bør ikke få lov til å ødelegge sykelønnsordningen. Her er enda et svenskesug å holde seg unna. Ali Esbati
Er Sverige et forbilde for norsk sykelønn?I Sverige har sykefraværsstatikken blitt presset ned. Men til hvilken pris – og med hvilke begrunnelser? I den ferske boken «Kampen om sjukfrånvaron» har den svenske forskeren Björn Johnson analysert den svenske sykelønnsdebatten over tid. Resultatene gir en god bakgrunnsforståelse også for den norske debatten. I dag skriver Johnson i en artikkel i Sydsvenskan:
Samtidig rapporterer Sveriges Radio om konflikter mellom byråkratene ved svenske NAV og legene. Spørsmålet er om denne utviklingen er et godt forbilde for Norge. Les hele innlegget her Er Sverige et forbilde for norsk sykelønn?I norsk sykelønnsdebatt er det mange som refererer til Sverige – statsministeren har gjort det, «ekspertutvalget» som ble nedsatt av regjeringen gjør det flere ganger i sine anbefalninger og mediene har ofte tatt opp forskjellene i sykefraværsstatikken mellom Sverige og Norge. I Sverige har sykefraværsstatikken riktig nok blitt presset ned. Men til hvilken pris – og med hvilke begrunnelser? I den ferske boken «Kampen om sjukfrånvaron» har den svenske forskeren Björn Johnson analysert den svenske sykelønnsdebatten over tid. Resultatene gir en god bakgrunnsforståelse også for den norske debatten. I dag skriver Johnson i en artikkel i Sydsvenskan:
Johnson peker på at den svenske debatten i begynnelsen av 2000-tallet var «full av myter, misforståelser og overdrivelser». Det ble påstått at Sverige opplevde «en eksplosjon av nye sykemeldinger». Dette var ikke sant – for øvrig på samme måte som det ikke er sant i Norge i dag. Forklaringen på den høyere sykefraværsstatikken var lengre sykefraværsperioder. Johnson viser at dette var en effekt av større vansker for folk når de skulle tilbake i jobb. Likevel førte den opphetede svenske debatten til en rekke innstramminger i ordningene. Den svenske høyreregjeringen har de siste årene tatt harde grep. Men som Björn Johnson skriver:
Manifest Analyse har flere ganger påpekt de svært dramatiske virkningene de svenske innstrammingene har for syke enkeltmennesker. (se for eksempel her, her og her). De svenske reglene dreier seg blant annet om byråkratisk overprøving av legenes avgjørelser. I dag rapporterer Sveriges Radio om konflikter mellom byråkratene ved svenske NAV og legene:
Legene er opprørt over at deres pasienter blir dårlig behandlet og nektet penger til tross for tydelige diagnoser. Saksbehandlerne føler seg krenket, fordi de bare gjør jobben sin og følger de politisk bestemte reglene. Spørsmålet er om denne utviklingen er et godt forbilde for Norge. (Mer lesning av Björn Johnson om den svenske sykelønnsordningen: «Missvisande mediebilder om den höga sjukfrånvaron»)
Den blå arbeidslinjaArgumentene for det brutale sykelønnsystemet i Sverige kjenner vi også fra høyresiden i Norge. Borgerlige politikere snakker bekymret om «utenforskapet», men Sveriges eksempel viser formålet med innstrammingene: Å utbetale deler av trygdebudsjettet som skattelette og samtidig presse flere deseperate mennesker ut i arbeidsmarkedet, skriver Magnus E. Marsdal. Blå arbeidslinjeAV MAGNUS E. MARSDAL
Nylig fortalte Sveriges Television om 61 år gamle Mari-Louise sitt møte med sykelønnsreglene som ble innført i 2008. Der står blant annet at enhver sykemeldts arbeidsevne skal vurderes, uten hensyn til pasientens alder, opp mot hele «det regulære arbeidsmarkedet». Det betyr enhver tenkelig jobb i Sverige. Hvis du teoretisk sett kunne tatt en slik teoretisk jobb, mister du sykepengene. Det svenske NAV – Försäkringskassan – står for vurderingen. Byråkraten kan fritt overkjøre legens sykemelding. LIKTE Å JOBBE
I en alder av 58 kom hun seg gradvis tilbake i arbeidslivet. Hun klarte å jobbe 50 prosent, og satt fire timer hver dag på et statlig filmarkiv og fikset på filmruller. Hun likte å jobbe. Men tomlene var utslitt. Sommeren 2008 blir hun operert i hånden, sykemeldt 100 prosent. De nye reglene sier at hun mister sykelønnen etter seks måneder, hvis saksbehandleren mener hun teoretisk sett kunne gjort en eller annen jobb. Mari-Louise går tilbake til jobben før den tidsfristen. Men har elendig helse. Ødelagte luftrør etter årevis med røyking. Havner på legevakta, spiser penicillin, har psykiske plager. Jobber fire timer og må så hvile resten av dagen for i det hele tatt å klare neste dag. En lege konstaterer at hun bør uførepensjoneres. Saksbehandleren er positiv. Men hun klarer ikke mer. Blir sykemeldt 100 prosent. Og nærmer seg den fryktede grensa på seks måneder. AVSLAGET
I legens sykemelding oppgis ødelagte tomler, sterk angst og depresjon. Han mener hun åpenbart ikke kan jobbe. Saksbehandleren, hun sitter på sitt kontor langt unna, har aldri møtt pasienten, leser legens sykemelding, men bestemmer seg for at ett eller annet sted i det «regulære» arbeidsmarkedet innen Sveriges grenser, finnes det en arbeidsgiver med en stilling for en 61 år gammel kvinne med ødelagte hender, sterk angst og depresjoner. Mari-Louise fratas sin sykelønn. BREVET
Første påskedag finner de henne død i sengen. Hun hadde ikke skrevet noe avskjedsbrev, kun et enkelt «Förlåt». I stedet hadde hun lagt fram legens sykemelding og saksbehandlerens avslagsbrev. I år skal over 30.000 sykemeldte kastes ut av den svenske sykelønnsordningen. De skal inn i «det regulære arbeidsmarkedet». Der må de konkurrere med 400.000 friske arbeidsløse. KJENTE ARGUMENTER
Statsminister Fredrik Reinfeldt kunngjorde kursendringen i september 2007: «Nå skal vi bort fra dette passive, å ikke gjøre noe, at mennesker får forlate arbeidsmarkedet, dette friske folket som har vært så sykemeldt og der hundretusentalls mennesker har forlatt arbeidsmarkedet, nå erstatter vi det med et system som reagerer». DE «OVERFLØDIGE»
Næringslivet ønsker at flest mulig skal søke på jobber og være tilgjengelige, selv om kanskje noen hundre tusen ikke kan regne med å få noen jobb. Høyresiden vil derfor kutte i ytelsene og sterkt begrense adgangen til dem. Slik Sveriges regjering nå gjennomfører, med hard hånd. Dette gir to gevinster: De innsparte trygdebudsjettene kan deles ut som skattelette. Samtidig blir titusener av nye, desperate arbeidssøkere blir tilgjengelig i nedre ned av arbeidsmarkedet. Dette kan kalles «Den blå arbeidslinja». EN ANNEN LINJE
Samtidig har fagbevegelsen historisk hevdet samfunnets ansvar for sysselsetting. Den enkelte skal ha rett til arbeid – og plikt til å arbeide hvis hun kan – men når det ikke finnes arbeid, sikrer samfunnet med en trygg ytelse den enkelte mot et uverdig liv. Dette er «Den rødgrønne arbeidslinja». EN MENGDE BYRÅKRATER
I mellomtiden jobber et ekspertutvalg på oppdrag fra Jens Stoltenberg med sykelønn. Utvalgets leder forteller Dagens Næringsliv at ekspertene har valfartet over grensa: «Vi bruker mye tid på Sverige. Hele utvalget har vært på studietur dit, og vi har snakket med en mengde svenske byråkrater». Det er nok smart å snakke med noen sykemeldte også. Eventuelt pårørende. 
Sannheten om svenske sykelønnskuttSVT har laget en sterk dokumentar om 61 år gamle Mari-Louises møte medde nye sykelønnsreglene som Sveriges regjering innførte i 2008. Legen sykemeldte henne fulltid en måned på grunn av ødelagte arbeidshender, sterk angst og depresjon. Försäkringskassan (svenske NAV) overkjørte legen og sendte brev om at kvinnen ble fratatt sykepengene. Hun leste brevet. Hun tok sitt eget liv. I år kastes over 30.000 sykemeldte svensker ut av sykelønnsordningen, som følge av det nye systemet for innsparing. Sykelønn kan bli høstens store valgkampsak i Sverige. – Sveriges sykelønnsystem er vanvittigSocialdemokraternas partileder Mona Sahlin hevder svenskenes nye sykelønnsystem er «vanvittig». Hun vil fjerne de standardiserte sykemeldingsskjemaene med bestemt antall uker sykemelding for hver diagnose. – Disse sykdommene rammer oss som individer veldig ulikt. Det finnes dem som er svært alvorlig syke, med kreft, men som kan fortsette i arbeidet sitt. Andre, med svært hardt fysisk krevende arbeid, kan ikke arbeide. Man standardiserer, i stedet for faktisk å forsøke å hjelpe hver og en, sier Sahlin til NRK. Socialdemokraterna vil gå til valg på å endre sykelønnsystemet som enkelte i Norge synes er et mulig forbilde. VelferdsbombeAt sykefraværet både i 2002 og 2003 var høyere enn i år hindrer ikke Høyres Torbjørn Røe Isaksen fra å utrope at «dette er dramatisk». Ja, faktisk intet mindre enn «en bombe under velferdssamfunnet» som nå «går av», skriver Ali Esbati i Klassekampen 30.12.09. «-Det forblir imidlertid uklart hvordan man skulle desarmere «bomben under velferdssamfunnet» hvis det stilles hardere krav til leger om å ikke sykemelde, eller hvis flere havner i arbeidsløshetskøen med sykdomssymptomer» skriver Esbati. VelferdsbombeHvor svekkes velferden – i Sverige eller Norge? AV ALI ESBATI
Krisen som har blitt erklært for den norske sykelønnsordningen nådde nylig nye høyder med Navs tall for tredje kvartal i år. Sykefraværet har det siste året økt fra 6,1 prosent til 6,9 prosent. Det betyr at den nå er 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2001, da de første direkte sammenlignbare tallene er tilgjengelige. Rundt en tredjedel av økningen antas å skyldes svineinfluensaen. Og både i 2002 og 2003 var sykefraværet høyere enn i år. Det hindrer ikke Høyres Torbjørn Røe Isaksen fra å utrope at «dette er dramatisk». Ja, faktisk intet mindre enn «en bombe under velferdssamfunnet» som nå «går av». Ser man nærmere på tallene for det siste året, ser man en økning i bransjer som har blitt rammet ekstra hardt av finanskrisen, først og fremst bygg- og anlegg. Det kan skyldes at turbulens og nedbemanning sliter på folk. Det kan finnes overgangseffekter – at noen blir sykemeldt en tid i stedet for å bli arbeidsløse. Tallene kan også påvirkes av at innvandret arbeidskraft – som ikke har kunnet eller våget ta ut sykedager ved sykdom – forsvinner ut fra statistikken. Antagelig er det en blanding av ulike faktorer som ligger bak. Og slik er sykdomsstatistikken: kompleks. Det forblir imidlertid uklart hvordan man skulle desarmere «bomben under velferdssamfunnet» hvis det stilles hardere krav til leger om å ikke sykemelde, eller hvis flere havner i arbeidsløshetskøen med sykdomssymptomer. Også i Sverige fortsetter debatten om ordningen for de syke. Der har høyreregjeringens tiltak begynt å gi effekter. Frisøren Pernilla, 41, forteller om hvordan hun etter mange år i yrket fikk smerter i nakke og høyre arm. Legene hennes sykemeldte henne. Men et halvt år senere bestemte Försäkringskassan (svenske Nav) at hun ikke burde ha vært sykemeldt – hun kunne jo ha endret arbeidsstilling og jobbet på en måte som ikke anstrenger høyrearmen! Marianne, 59, er professor. Hun har ført en lang kamp mot leukemi. Nå prøver hun å arbeide deltid. Men hun får ikke være sykemeldt i 25 prosent. Myndighetene har i stedet foreslått at hun skal si opp stillingen sin og begynne å arbeide heltid på Samhall (hovedsakelig enkel verkstedsarbeid for funksjonshemmede). Catrine, 42, har operert knærne sine 18 ganger. To leger har slått fast at hun mangler arbeidsevne. Försäkringskassan har overprøvd dem. Catrine ble henvist til arbeidsformidlingen, som har sendt henne til jobber på en skolematsal. Men to timer der ga henne alvorlige smerter. «Man føler seg veldig verdiløs som person […] Jeg vil at det er behov for meg, men på en måte jeg tåler,» sier Catrine, som nå må leve på mannens inntekt. Försäkringskassan regner også med at rundt 16.000 personer som har hatt midlertidig førtidspensjon, blir tvunget over på sosialstøtte den nærmeste tiden. I Sverige – som både statsministeren og Røe Isaksen løftet frem som mulig inspirasjonskilde – har man altså lykkes å gjøre noe med statistikken over sykemeldte og uføre. Det er det motsatte av å gjøre noe med problemene med at folk blir syke – og for at folk som ikke kan arbeide for fullt skal finne en verdig og rimelig produktiv rolle i samfunnet. Selvsagt er det dramatikk knyttet til sykelønnsordningen. Den handler grunnleggende sett om framtidige veivalg for velferdssystemene i en global kapitalistisk økonomi som er utsatt for kriser og som er systemisk programmert til å skvise ut så mye som mulig fra den enkelte – som om hver dag var den siste. I Sverige har støtten til regjeringen falt. Kanskje kaoset avgjør valget der høsten 2010. Men sikkert er det ikke. Dels forutsetter det at folk oppfatter at det finnes et alternativ – at det finnes et politisk veivalg i utformingen av velferden. Dels påvirker nedmonteringen av velferden i seg selv folks atferd og oppfatninger. I NOU 2007: 4 («Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre») føres en diskusjon om forutsetningene for ulike samfunnsmessige omfordelingsordninger. Man refererer til forskning som viser at «sjenerøsitet mot fattige er betinget av at en tror på at den fattige arbeider hardt, det vil si gjør så godt han/hun kan», og konstaterer samtidig at hele 60 prosent av amerikanerne mener at fattige er «dovne». Blant europeere er det 27 prosent. «Dette kan være en forklaring på hvorfor den amerikanske velferdsstaten er lite utbygd i forhold til den typiske europeiske velferdsstaten», er konklusjonen. Men her er det naturligvis en vekselvirkning. En samfunnsmodell som skaper en avstand til folk som har blitt rammet av problemer, bidrar også til å reprodusere engstelige redde-seg-den-som-kan-holdninger. Mistro er smittsomt. Det er der den virkelige bomben under velferdsstaten er plassert. Ali Esbati
| |||||||||||
