Manifest Analyses Ali Esbati oppsummerer 00-tallet i en artikkel på SVTs debattnettside:

“-Det började med ett terrorangrepp i New York. Och det klingade ut med en hetsomgärdad folkomröstning i Schweiz, med udden riktad mot en utsatt minoritet. En gäll signal om genombrott för chauvinistiskt och rasistiskt motiverad särlagstiftning” skriver Esbati.

Les mer.

Etter fiaskoen i København vil debatten om klimatiltak fortsette med full styrke. Ideen om «handel med CO2-kvoter» som løsning på klimakrisa kommer stadig oftere under angrep og anklages for å være basert på en skrivebordsteori (nyklassisk økonomi) og en blindvei i arbeidet for å hindre skadelig global oppvarming. Les mer.

• Møt fabrikkarbeiderne til Tine, som har oppnådd økt effektivitet, redusert sykefravær og kvalitetsforbedring. Metoden? Mer innflytelse til de ansatte og seks timers arbeidsdag.
• Lær hva som ligger bak historien fra Mandal kommune, der de innførte 365 dagers egenmelding og så gikk sykefraværet ned!
• Aller nederst: Møt renholderne som jobber uten kontrakt, uten rettigheter, til 70 kroner timen og uten ytringsfrihet.

Les mer.

«Mange» arbeidsløse i Norge «gidder ikke» å skaffe seg jobb, melder NRK radio (Alltid nyheter) mandag morgen. Disse arbeidsløse ønsker ikke engang å skaffe seg arbeid, får vi høre. NRK skaper inntrykk av at mange arbeidsløse snylter på samfunnet. Men hva er fakta i saken?

HVOR MANGE?
I innslaget sier NRKs forsker-kilde at «i underkant av 10 prosent» av de arbeidsløse som er intervjuet oppgir at de ikke ønsker jobb. Vi har nå 80.000 til 90.000 arbeidsløse, ifølge SSB.

Så hvor mange er de «mange» som NRK snakker om? Er de 7000 mennesker?

FÅR DE DAGPENGER?
Uansett om det ikke er mange, men kun 7000 personer, som hever dagpenger og ikke engang ønsker seg jobb, så er det vel et problem? Faktum er at de ikke nødvendigvis hever dagpenger. NRK radio unnlater å opplyse at de intervjuede «selv har definert seg som ledige, og at de ikke nødvendigvis er registrert hos Nav og mottar dagpenger», hvilket man kan lese i Aftenposten.

Kanskje NRK kunne gitt oss et anslag på hvor mange av disse «mange» som «ikke gidder» som har rusproblemer? Hvor mange av disse 7000 har psykiske lidelser? Og hvor mange av disse individene passer faktisk inn i NRK-journalistens gapestokk: «gidder ikke»?

EN ANNEN VINKEL
En mer dekkende vinkel ville vært å melde at «Med få unntak, ønsker alle arbeidsløse i Norge en jobb å gå til, viser en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt».

Dette er vel for mye å be om. Men i det minste kunne kanskje NRKs retningslinjer for språkbruk ta inn et punkt med kriterier for bruk av begrepet «mange»?

Magnus E. Marsdal
Utreder i Manifest Analyse

USAs president Barack Obama har fått på plass noen nye reguleringer av finansmarkedet og ikke minst refset banksjefene i tv, rapporterer mediene over hele verden. Men hvor effektiv er egentlig denne moralske refsingen?

Kommentator og politisk blogger Kevin Drum er for eksempel ikke særlig imponert:

If Obama really wants bonuses to come down, he needs to propose regulations that will shrink the profitability of the financial industry. If he does that, bonuses will come down naturally. If he doesn’t, they won’t. He’ll get — at most — a bit of short-term posturing designed to relieve public pressure until everyone forgets the whole thing and bankers can go back to business as usual. So: fewer meetings and more regulations, please.

For den som ønsker å lese mer om det amerikanske finansmarkedet anbefaler vi et langt essay av Matt Taibbi i tidsskriftet Rollig Stone. Det er et veldokumentert og, skal vi si, friskt skrevet angrep på sentrale skikkelser i Obama-administrasjonen. Taibbi viser hvordan de samme folkene som spilte en avgjørende rolle i å skape og forverre finanskrisen, etter presidentvalget er med på å lede det nye regimet:

The point is that an economic team made up exclusively of callous millionaire-assholes has absolutely zero interest in reforming the gamed system that made them rich in the first place.

Les essayet her.

Samfunnsøkonom Jan Mønnesland tar i en kronikk publisert i Klassekampen i dag et oppgjør med ideen om at offentlige tjenester er en byrde og ikke et gode. «Offentlig sektor anses som samfunnsmessig utgiftspost mens privat sektor skaper verdier, nærmest uansett hva en der driver med,» men det er «vanskelig å finne noe logisk fundament for en slik tekning,» skriver Mønnesland i kronikken.

Mønnesland argumenterer for at offentlige tjenester, som i stor grad blir utført innenfor sektorer hvor tidsbruk er en del av selve produktet, etter hvert bør få en stadig økende andel av den samlede arbeidskraftsressursen.

Kronikken er basert på Mønneslands innledning under seminaret Venstrevisjoner, som ble arrangert av Manifest senter for samfunnsanalyse tidligere i høst.

Last ned og les kronikken i pdf-format: side 1 og side 2

Opplevelsen av fattigdom lar seg ikke måle i kroner og øre, skriver Ali Esbati i Dagsavisen 12. desember. Han kritiserer Torbjørn Røe Isaksens forslag for å bekjempe fattigdom, ved å forandre definisjonen på hva det er å være fattig.

“Løsningen er ikke kvotehandel, men å faktisk la oljen være under bakken, å la kullet være i fjellet” sier den nigerianske poeten og aktivisten Nnimmo Bassey, leder for Friends of the Earth International. “Alle sier at vi må gi Obama tid, men når det gjelder klimaendringene har vi ikke mer tid” sier han.

“-Hadde George Bush foreslått det samme som Obama, hadde man brent bilder av ham på trappa til konferansesenteret”. rapporterer Naomi Klein fra klimatoppmøtet i København.

For ti år siden hadde nesten alle de 15 daværende EU-landene sosialdemokratiske regjeringer. I dag er det ikke en gang en håndfull sosialdemokratiske partier i regjeringsposisjon i EU. Og det aller meste tyder på at ett av dem, Blair og Browns «New Labour», snart kommer til å tape makten i et historisk dårlig valg.

Jens Lundberg tar utgangspunkt i den dramatiske kontrasten mellom 1999 og 2009, i artikkelen «I den tredje vägens ruiner» i det svenske tidsskriftet Tvärdrag.

Les mer

Med sine uttalelser i sykelønnsdebatten avdekker Kristin Clemet et førdemokratisk samfunnssyn formet av overklassens sosiale avsondrethet, skriver Manifest Analyses Magnus E. Marsdal i Klassekampen.

Den tilsynelatende økonomifaglige legitimeringen av Clemets verdensbilde makter aldri helt å skjule den selvrettferdige følelsen av at når andre mennesker har mindre, tjener mindre, betyr mindre og sykmeldes mer, så må det være noe mindreverdig ved disse menneskenes «verdier og moral». Les mer.

Kristin Clemet