Viser arkivet for november, 2009

Økologi: privatiseringens tragedie

Manifest Analyse anbefaler artikkelen «The Paradox of Wealth: Capitalism and Ecological Destruction» fra siste nummer av tidsskriftet Monthly Review, som opplysning i forkant av klimatoppmøtet i København 7-18 desember. Redaktør John Bellamy Foster og sosiologiprofessor Brett Clark gjør i artikkelen rede for den dominerende økonomivitenskapens økologiske blindhet, samtidig som de minner om de alvorlige begrensningene i «markedsløsninger» på økologiske problemer. Dette rammer også Jens Stoltenbergs hjertebarn – handel med såkalte klimakvoter.

Les mer her.

Klassedelt tillit til systemet

Folk med høy utdanning stoler mer på politikere og makthavere enn folk uten høyere utdanning, viser Even Andreas Øvald i sin masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Øvald mener dette har sammenheng med klasseskiller innen norsk kultur: «Grunnen til at høyt utdannede personer oftere stoler på makthaverne, er at de besitter mye kulturell kapital. Det betyr at de har en fortrolighet med måten makthaverne tenker og snakker på. Den fortroligheten mangler de lavt utdannede. De står overfor et fremmed maktapparat, og har derfor liten tillit til det», sier han til Aftenposten.

Et interessant funn, med tanke på hvor ofte det påpekes at representantene på Stortinget har så lav utdannelse sammenlignet med parlamentarikere i andre land. Les mer i Aftenposten.

Frp-utspill mot sykemeldte og uføre

I debatten om sykelønnsordninger og uføretrygd har Fremskrittspartiet ønsket å framstå som uvillig til å kutte i bevilgningene til folk som har behov for å være borte fra jobb.

Samtidig har representanter for Frp fremmet forslag til innstramminger. Robert Eriksson, leder for Stortingets arbeids- og sosialkomite foreslår å fjerne tredagersregelen om egenmelding med begrunnelsen at ”sykelønnsordningen er i fare for å bli misbrukt av skulkere”. Eriksson vil også endre uførepensjonssystemet, ved å få NAV til å blande seg mer inn i sakene.

Manifest Analyse har i et notat pekt på at de gode eksemplene i arbeidet med å redusere sykefraværet har bygget på helt andre grep enn de Frp foreslår. I Mandals kommune innførte man for eksempel 365 dager egenmelding. Sykefraværet gikk da ned. Manifest Analyse har også minnet om de negative effektene økt byråkratisering og overprøving har fått i Sverige. Vår anbefalning er heller tilrettelegging for individenes behov og økt innflytelse og ansvar for de ansatte. Dette er noe som har vist seg å fungere godt.

Fakta som forsvant: Sparer milliarder på mer inkluderende arbeidsliv

I debatten om sykefravær overser de fleste hva som er skjedd med IA-avtalens delmål 3: Pensjoneringsalderen er økt med et halvt år siden 2006, i tråd med målsetningen. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er beregnet til rundt 10 milliarder kroner.

Samtidig vil flere eldre i arbeid måtte gi mer sykefravær, fordi eldre har større helseplager. Dette viser hvordan et mer inkluderende arbeidsliv i mange tilfeller vil føre til høyere sykefravær, men fortsatt være en gevinst for samfunnet og den enkelte.

Denne sammenhengen er lite synlig når statsråder og andre nå bidrar til å svartmale situasjonen. Har journalistene gjort jobben sin, spør Magnus E. Marsdal i Manifest Analyse.

Les mer.

Her er løsningene, Jens

Nøkkelen til redusert sykefravær finnes på arbeidsplassene, påpeker Manifest Analyse i sin politiske anbefaling til Jens Stoltenberg. Statsministeren anbefales å studere Tillitsprosjektet i Mandal, som opplevde redusert sykefravær samme år som kommunen innførte fri adgang til egenmeldinger for alle ansatte.

Også private bedrifter som Rica Hell Hotell og elektrofirmaet Profitek viser at tillit og økt innflytelse for ansatte er veien å gå for å få ned sykefraværet, ikke mistillit og økt kontroll.

Notatet «Redusert sykefravær» lanseres i dag, 23. november.

Les mer her.

Demokratiets fremtid – privat velstand og politisk kontrollstat?

Manifest Analyses Magnus Marsdal deltar mandag 23. november i en samtale om den britiske journalisten John Kampfners bok Freedom For Sale – How We Made Money and Lost Our Liberty.

Med utgangspunkt i modellen Singapore drøfter Kampfner utviklingen i Kina og Russland, men også nye kontrolltendenser i vestlige demokratier som Storbritannia, bl. a. som følge av kampen mot terror. Og hva er det som gjør at økonomisk fremgang får mennesker til å gi avkall på politisk frihet? Er dette spørsmål som også utfordrer dagens norske samfunn?

Uranienborgveien 2, Oslo
Mandag 23. november 2009, kl.17.00–19.00

Innledere:
John Kampfner, leder av Index on Censorship, tidligere redaktør av The New Statesman,
forfatter av bl.a. boken Blair’s Wars (2003)
Magnus Engen Marsdal, utreder i Manifest Senter for samfunnsanalyse
Abid Q. Raja, advokat
Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder i Civita, professor i filosofi (UiB)

Ordstyrer Geir Flikke, ass. direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

Møtet arrangeres av Fritt ord og foregår på engelsk.

– Bruk oljepenger på økt lærerlønn

Økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman taler rådende konsensus midt imot: Bruk mer oljepenger til investering i Norge, og særlig til økt satsing på skolen, sier han til Dagens Næringsliv.

Norman påpeker at mange faller ut av arbeidslivet og havner på trygd, noe han mener storstilt satsing på skolen kan motvirke. «Avkastningen av å få en person over fra trygd til arbeid ville gi avkastning i 40 år,» sier professoren.

Les mer på dn.no.

Diagnosemakt

Økonomianalytiker i Manifest Analyse, Ali Esbati, skriver i Klassekampen 04.09.2009:

De enorme summene som pløyes ned i opprustning, omsetning og utbygging av private boliger og hytter, lokker arbeidskraft bort fra samfunnsøkonomisk viktigere sektorer. Og uansett hvor hyggelig det kan være – få kan hevde at Norge skal konkurrere på verdensmarkedet med dyre privatboliger.

Les hele teksten her

Økonomenes rituelle antakelser

Problemet er ikke at modellene som brukes i økonomifagets mainstream er for enkle. Det er at de er irrelevante, skriver Manifest Analyses Ali Esbati.

Les mer i artikkelen Rituelle antakelser, her. (publisert i Dagsavisen 31.09.2009)

Bjarne Håkon er ikke alene

Bjarne Håkon Hanssens overløp fra rødgrønn regjering til lyssky betjening av pengenes menn har utløst ramaskrik. Hvorfor, spør Manifest Analyses Magnus E. Marsdal, og minner om at Hanssen langt fra er alene om å selge sosialdemokratisk nettverk til høystbydende.

Les mer i artikkelen Skikk og bruk, her.