I VG var nylig politisk redaktør Hanne Skartveit begeistret av Oslo Freedom Forum, der hertuginnen av York «beveget og begeistret» tilhørerne ved et arrangement som vil forårsake at «Oslo skal bli det samme for menneskerettighetene som Davos er for verdensøkonomien».

Så langt Skartveit. Den interessante historien finnes bak den flotte fasaden konstruert av forumets primus motor – filmprodusent Thor Halvorssen Mendoza.

KUPPTILHENGERE
Det vakte en viss interesse da Manifest Analyse 26. april dokumenterte at flere av Oslo Freedom Forums talere («Voices of Freedom») er aktive støttespillere for militærkupp mot demokratisk valgte ledere i Latin-Amerika. Ett eksempel er Leopoldo López. Den tidligere ordføreren fra Venezuela er ifølge Oslo Freedom Forum en ekte «Hero of Human Rights».

Men TV-bildene fra 2002 viser ordfører López i spissen for sin væpnede politistyrke, som bryter seg inn i hjemmet til Venezuelas lovlig innsatte justisminister og sender ham i fengsel.

Dette var midt under militærkuppet der Venezuelas NHO-leder ble innsatt som diktator. Nasjonalforsamlingen, høyesterett og de fleste demokratiske organer ble oppløst. TV-bildene viser også en gledesstrålende Leopoldo López som i et talkshow feirer seieren over demokratiet sammen med en av kuppets militære hovedpersoner.

Hva har en militærkuppdeltaker å gjøre på scenen sammen med modige frihetskjempere fra hele verden? Og er López’ tilstedeværelse kun et arbeidsuhell?

FRA CARACAS
For å forstå Oslo Freedom Forum, bør man vite at Halvorssen og López kommer fra samme sted: Caracas, hovedstaden i Latin-Amerikas viktigste oljeland Venezuela.

Ulikt hva som skjedde i Norge, ble forvaltningen av Venezuelas nasjonale oljeselskap PDVSA (uttales «pedevesa») en historie om korrupsjonen til en politisk-økonomisk elite som misbrukte oljeformuen til privat berikelse.

Resultatet ble en inntektsfordeling på linje med Sør-Afrika under apartheid.

CHAVEZ VALGT I 1999
De fattige felte sin politiske dom over systemet ved å velge Hugo Chávez til president i 1999. De gamle elitenes største politiske nederlag kom da Chávez deretter overlevde militærkuppet i 2002. Han er gjenvalgt to ganger, senest med 63 prosent støtte.

Den gamle PDVSA-eliten er byttet ut og oljepengene kommer mye mer enn før landet til gode. Langt fra alle fagre valgløfter er innfridd, men det er uomtvistelig slik at Venezuela ifølge FN har oppnådd en kraftig fattigdomsreduksjon de siste årene.

Presidenten er meget populær blant de fattige. Han er forhatt av den gamle eliten. Som innbefatter familiene til Thor Halvorssen Mendoza og Leopoldo López.

FULLBLODS ELITE
Halvorssen først: Hans mor Hilda Mendoza tilhører en av Venezuelas tyngste eliteslekter. Mendoza-klanen teller både tidligere presidenter, ministre og et av landets viktigste forretningsimperier.

Hildas far, Eduardo Mendoza, var statsråd på 1940-tallet og oldebarnet til Venezuelas første president, Cristóbal Mendoza. På morssiden er Thor Halvorssen Mendoza fullblods venezuelansk elite.

Hans far, norskættede Thor Halvorssen, var mer nyrik, men også han tilhørte den politisk-økonomiske eliten i Caracas i tiårene før Chávez ble valgt.

Halvorssen senior var en rik forretningsmann med sterke politiske forbindelser. Han var inngiftet i Mendoza-slekten, satt i en årrekke som toppsjef for Venezuelas statlige teleselskap og engasjerte seg på ytre høyre fløy:

Han har vedgått sitt samarbeid med CIA på 1980-tallet, da han støttet Contras i kampen mot sandinistene.

I dag bor han i Miami, mens sønnen har etablert seg som høyreorientert filmprodusent i USA.

PRESIDENTKANDIDATEN
Leopoldo López er derimot politiker i Venezuela. Og ingen hvem som helst. Den Harvard-utdannede 37-åringen har seks år bak seg som ordfører for den søkkrike hovestadskommunen Chacao.

Nå tar han mål av seg til å bli den store motkandidaten til Chávez ved valget i 2012. Leopoldo López vil bli Venezuelas neste president.

Ifølge Wikipedia er López «an early frontrunner for the 2012 opposition Presidential nomination». Favorittstatusen skyldes blant annet hans unge alder. Folket vil nemlig ikke ha tilbake de gamle elitene. Leopoldo

FRA PETROKRATIET
López’ lille problem, er at han selv tilhørte det gamle «petrokratiet» i PDVSA. Samtidig som López jobbet som konsulent i PDVSA på 1990-tallet, var hans mor Antonieta Mendoza en av oljeselskapets direktører («public affairs manager»).

Hun tildelte sønnens organisasjon en bevilgning fra PDVSA tilsvarende 2,5 millioner amerikanske dollar, penger som gikk med til etableringen av López politiske parti (Primero Justicia) og ble hans katapult inn i toppolitikken. Pengene ble utdelt tross PDVSAs uttrykkelige regler mot å gi slike bevilgninger til ansatte eller ansattes familiemedlemmer.

Leopoldos store problem er at han var delaktig i militærkuppet i 2002. En presidentkandidat som i folkets minne knyttes til kuppet er så å si ikke valgbar. Chávez vil bruke minnet om kuppdeltakelsen mot López for alt det er verdt.

Derfor: Hvitvaskingen av Leopoldo López er en nødvendig forutsetning for å etablere en reell utfordrer til presidentvervet i Venezuela.

Her kommer nobelprisbyen inn i bildet.

OSLO FREEDOM FORUM
I 2009 blir López invitert til Norges hovedstad. Han hylles som «Hero of Human Rights» under det nystartede Oslo Freedom Forum, sammen med Elie Wiesel og Vaclav Havel.

Hvem kan nå beskylde denne mannen for å være kuppdeltaker, han som i Oslo hylles som ridder av menneskerettighetene sammen med verdenskjente nobelprisvinnere?

Dette er en heldig vending for López. Desto heldigere er han i 2010: Han blir invitert igjen. Blant flere titalls talere fra Oslo Freedom Forum 2009, er det nesten bare López som deltar også i året etter.

Modig kvinne fra Tyrkia er byttet ut med modig kvinne fra Tsjetsjenia. Verdenskjente Havel er byttet ut med verdenskjente Walesa. Men en ukjent, tidligere ordfører fra Venezuela er så viktig at han skal hylles en gang til.

Av sin egen fetter. Leopoldos fulle etternavn er López Mendoza. Moren som ureglementert forsynte ham med statens oljemillioner er søsteren til Thor Halvorssen Mendozas mor.

STOR SAK I CARACAS
«Ærlig talt,» kan man tenke, «er det ikke litt søkt å dra til Oslo for å renvaske en politiker i Venezuela?».

Vel, Kristin Clemet, som har klaget over manglende entusiasme for Oslo Freedom Forum i norske medier, burde dra til Caracas. Oslo Freedom Forum har nesten mer dekning der enn i Oslo.

Det var nyhetsoppslag om López’ opptreden på tre av Venezuelas største TV-stasjoner. I tillegg var det oppsalg i landets tre viktigste aviser pluss en rekke lokale og regionale medier.

Ingen av dem nevnte at López’ egen fetter står bak hyllesten. El Nacional skrev derimot at han ble invitert til Oslo av fredsprisvinnerne Lech Walesa og Vaclav Havel.

OSLO SOM VASKEMASKIN
Direktør ved Nobels fredssenter Bente Erichsen uttrykte overfor Dagbladet 26. april bekymring over at typer som Leopoldo López blir «renvasket» av Oslo Freedom Forum.

Sett fra den gamle eliten i Caracas er Oslo en vaskemaskin. Freedom Forums støttespillere, som Nobels fredssenter, Utenriksdepartementet og Amnesty, brukes som vaskemiddel.

Som Hanne Skartveit illustrerer, liker vi kanskje å framstå som litt naive her i Norge. For Utenriksdepartementet og andre seriøse aktører bør det likevel gå en grense for hva man støtter opp om. Spørsmålet er om Oslo Freedom Forum befinner seg på feil side av den grensen.

HEMMELIG FINANSIERING
Er det uproblematisk at forumets initiativtaker –Halvorssen Mendozas Human Rights Foundation – er en stiftelse som nekter å oppgi hvor den har finansieringen sin fra?

Verken Utenriksdepartementet, Oslo kommune (som ga årets forum 1,6 millioner) eller Nobels fredssenter vet hvilke penger som står bak Halvorssen Mendoza og hans Oslo Freedom Forum.

Like lite som Ny Tids redaktør Dag Herbjørnsrud vet hvor hans nye eier har finansieringen sin fra. For alt Herbjørnsrud vet, kan pengene Halvorssen Mendoza kjøper avisen med skrive seg fra et høyreradikalt fond bygd på inntekter fra amerikansk militærindustri. Dette burde være noe for Ny Tid å drive kritisk gravejournalistikk på.

Noe som kan bli ubehagelig.

TELEFONTRAKASSERING
Etter at Dagbladet i april trykket en sak som viste til Manifest Analyses notat «Heroes of Human Rights: Kupptilhengere ved Oslo Freedom Forum 2010», tok Thor Halvorssen Mendoza resolutt affære.

Han ringte midt på natta og vekket først Dagbladets journalist Thomas Ergo, så Manifest Analyses utreder Magnus E. Marsdal og deretter forsker Wenche Hauge ved Fredsforskingsinstituttet (PRIO). Hun hadde uttalt seg i Dagbladets sak.

At en selverklært ytringsfrihetsforkjemper på en aggressiv og ubehagelig måte ringer og vekker en forsker klokken halv to om natten for å kjefte på hennes ytringer i en avisartikkel, er oppsiktsvekkende.

Det er en atferd få deltakere i offentligheten vil ønske velkommen til Norge – heller ikke Ny Tid, vil vi tro.

«VI BØR DREPE CHAVEZ»
Uvanlig i norsk sammenheng er også Halvorssen Mendozas støtte til Pat Robertson. Robertson er den høyreekstreme programlederen som på sitt program The 700 Club (Christian Broadcasting Network, 12. september 2005) antydet at orkanen Katrina i New Orleans kunne være Guds straff for USAs abortpolitikk.

I 2005 kom Robertson i hardt vær da han uttalte at president Hugo Chávez burde myrdes. To dager senere opptrådte Halvorssen Mendoza som Robertsons gjest (ja, i USA opptrer han i slike sammenhenger) og forsvarte Robertson, som han mente var «feiltolket».

Robertson hadde uttalt følgende: «I don’t know about this doctrine of assassination, but if he thinks we’re trying to assassinate him, I think that we really ought to go ahead and do it. It’s a whole lot cheaper than starting a war. […]We have the ability to take him out, and I think the time has come that we exercise that ability.»

VOLDELIGE TENDENSER
Dette er dessverre ikke en språkbruk fremmed for Thor Halvorssen Mendozas stiftelse Human Rights Foundation. HRFs offisielle talsmann i Storbritannia, Alex Boyd, er kjent for å skrive slikt som dette:

«Advocating for violence yes I have mentioned in many occasions that in my view that is the only solution left for dealing with Chávez.»

«I wish I could fly over Caracas slums throwing the dead bodies of the criminals that have destroyed my country».

Her er det mer for Ny Tid å grave i.

FASADEBYGG
Sannheten om Oslo Freedom Forum er at Thor Halvorssen Mendoza misbruker nobelprisbyen Oslo og fredsnasjonen Norge som kulisser i en nøye regissert TV-produksjon med skjult agenda.

Han bygger sin fasade ved å inkludere først ett respektabelt navn, så det neste, inntil en rekke fine navn til slutt legitimerer hverandre – som Amnesty, Lech Walesa, Nobels fredssenter, Utenriksdepartementet.

Korthuset står så lenge alle opptrer passe naivt. Men legitimitet bygges ikke gjennom naivitet. Heller ikke Oslos legitimitet som fredsprisens hovedstad.

Det er selvsagt på grunn av Nobelprisens symbolkraft at Halvorssen Mendoza har valgt Oslo som «location» for showet sitt. Det kan ingen nekte ham. Spørsmålet er om han også neste år vil ha støtte fra de norske institusjoner som skal forvalte nobelprishovedstadens renommé.

En versjon av teksten står i Klassekampen 12.5.2010.

Eirik Vold
Prosjektmedarbeider i Manifest Analyse

Magnus E. Marsdal
Utreder i Manifest Analyse

Les mer i notatet «Heroes of Human Rights: Kupptilhengere ved Oslo Freedom Forum 2010».