Nordmenn er LATE!

Nå vi regjeringen stimulere de uføre til å stå lenger i arbeid.

AV MAGNUS E. MARSDAL
Trykt i Klassekampen 24.4.2010

43 prosent av oss blir uføre, sier prognosene. Dermed kunne man tro at innstramming av uførepensjon blir en kjempesak i avisen for folk flest – VG. Særlig hvis forslaget kommer fra en rødgrønn regjering som har LO imot seg i saken. Men nei. Regjeringens forslag kom 5. mars. VG har ikke nevnt det.

Forklaringen er kanskje at uføresaken ikke er viktig nok for VG? Neppe. Så sent som 7. desember i fjor spanderte Norges største avis et helt forsideoppslag på de uføre: «Nordmenn har blitt LATE!» Påstanden kom fra Ap-politiker Aslam Ahsan.

Han hevder at Norge har «for gode systemer, som gjør det for attraktivt ikke å jobbe og som har bidratt til at nordmenn er blitt late». Oppslaget var illustrert med grafen som viser veksten i antall mottakere av uføreytelser: Fra 154.000 i 1971 til 343.000 i 2009. «Alarmen bør gå,» mente Ahsan.

VG opplevde uføregrafen som så oppsiktsvekkende at avisen laget oppslag på oppslag om den i fjor høst. I den journalistiske iveren etter å opplyse det norske folk, glemte redaksjonen å sjekke om tallene er overraskende.

Det samme har høyresidens tankesmie Civita glemt. Kristin Clemet og Co hevder «uføreeksplosjonen» er «overraskende», men har ikke undersøkt om vi faktisk har fått flere uføre enn forventet. Det har Manifest Analyse gjort. Helt tilbake til 1980-tallet viser statens framskrivinger nettopp det som nå kalles en gedigen overraskelse.

  • Regjeringen Brundtlands framskriving fra 1988 viste en vekst til 333.500 uføre i 2007. Antallet skulle vise seg å bli 333.544.
  • Sandmanutvalgets innstilling fra 2000 mente vi ville ha 377.000 uføre i 2010. Det reelle tallet vil ligge rundt 25.000 lavere. Dette er, ifølge Civita, likevel «overraskende» høyt.

Og Ahsans (eller VGs) diagnose er at «Nordmenn har blitt LATE!» Men var det virkelig «økende latskap i befolkningen» som lå til grunn for regjeringens Brundtlands framskriving i 1988? Nei, det var økningen i antall kvinner og antall eldre i arbeidsstyrken.

Virkelighetsfjerne utspill mot de uføres angivelige latskap er politisk interessante. Særlig i en situasjon der regjeringen er på vei med reformforslag som vil ramme de uføre. Beregningene i Manifest Analyses nye pamflett Uførepensjon ABC (skrevet av Pål Hellesnes) viser pensjonstap på over 40.000 kroner i året, hvis Stortinget vedtar innstramminger i tråd med Uførepensjonsutvalgets innstilling.

Jeg vet ikke om det er LO-kongressens bastante motstand mot uførekutt som skaper forsinkelser, men forslaget regjeringen er på etterskudd og forslaget som kom 5. mars er en «midlertidig» lovendring. Det tyngste tiltaket mot de uføre ble likevel lansert: Levealdersjustering av uføreytelsene. Pensjonsreformens levealdersjustering går ut på at når gjennomsnittlig levealder går opp, går pensjonen ned. Dette kan den enkelte kun motvirke ved å jobbe lenger.

Som Bjarne Håkon Hanssen rakk å forklare, før han gikk ut av regjering og over i verdiskapende virksomhet, er poenget med dette å «stimulere» til å stå lengre i arbeid. «Hvis levealderen øker med ett år, vil du måtte jobbe åtte måneder lengre for å få samme pensjon,» presiserte Hanssen da han presenterte regjeringens pensjonsreform i 2006, før han la til: «Men da får du altså leve ett år lengre, så du får fire måneder lengre pensjonstid, så det er ikke en dårlig deal å måtte jobbe åtte måneder lengre.»

Hanssen understreket valgfriheten. Du kan gå av tidlig, og leve på vesle du da får å rutte med. Men, sa stasråden: «Du kan altså velge å jobbe lenger, få høyere pensjon, og det er bra i den forstand at verdiskapingen går opp, vi tror mange vil gjøre det, men valgfriheten i seg selv er ekte».

Nå skal også de uførepensjonerte få glede av denne valgfriheten. Pensjonen deres skal nådeløst strammes inn hver gang levealderen i samfunnet øker. Men de uføre kan selv velge å motvirke dette – ved å stå lenger i arbeid.

Du leste riktig.

Dette henger vel ikke på greip? Hvordan skal det «stimulere til arbeid» å kutte 20.000 eller 40.000 kroner av en allerede lav årsinntekt, når vedkommende etter grundig utredning er vedtatt medisinsk ufør? Her må det være en logisk brist.

Med mindre, selvsagt, regjeringens flertall tror at de uføre ikke er uføre. Da bør pisken fram. Og ifølge VGs forside, er jo de uføre først og fremst late.

Magnus Engen Marsdal,
Utreder i Manifest Analyse

Vist 543 ganger.

Andre tekster

Hva skyldes veksten?

Høyresidens argumenter

Venstresidens argumenter

Verdighet på anbud

Presset fellesskap

Siv Jensens Metode™

Sterk motstand mot klassedelt helsevesen

Myter om årsaker til vekst i privat helseforsikring

Faktasjekk: Høyre og Frp om privat helseforsikring

Svensk blikk på norsk valgkamp

Uvirkelig skattedebatt

Høyresidens argumenter

Sosialdemokratiets sjel

Veien videre for venstrekreftene

SV og olja

En oversett skandale

USA i finanskrise: De rike klarer seg best – forskjellene øker

Boblens makt

Rødgrønne festtaler i Soria Moria II

Soria Moria II: Festtaler og realiteter

Ny rapport om offentlig ansattes pensjon

Skikk og bruk

Rituelle antakelser

Diagnosemakt

Her er løsningene, Jens

Løsningene finnes på arbeidsplassene

Økologi: privatiseringens tragedie

Mistillitens pris

Verdier og moral

Ruinene langs "den tredje vei".

Ladet statistikk om fattigdom

CO2-kvotenes vidunderlige nye verden

Formålsparagraf

Velferdsbombe

Vått krutt

Et arbeidsliv i ubalanse

John Bernander Den Enøyde

Har vi vært her før?

Sykefravær og svartmaling

Blå arbeidslinje

Uetterrettelig om sykefravær

Déja vu

Tetzschners tillit

En syk debatt

Bevis for ulikhetens pris

Ulikhet skader folkehelsa

Er Sverige et forbilde for norsk sykelønn?

En ny dagsorden

Den norske reprisen

Harald Eia hos Manifest Analyse

Manifest Årskonferanse 2010: Program

FOR PRESSEN

Retningslinjer for Fagligpolitisk råd

Rituell rapport

Blå tvangstrøye

På vei inn i et uføre

Unødig nød

Kan sykehusnedleggelser sprenge den rødgrønne regjeringen?

«Det frie marked» og arven fra slaveriet

Veivalg for de rødgrønne

Mon(k)ey for nothing

Nordmenn er LATE!

«Heroes of Human Rights»

Freedom Forum i naive Norge

Politisk indoktrinering i skolen

Bak Freedom Forums fasade

Dag Herbjørnsruds utflukter

Regningen fra Hellas

Manifest Årskonferanse 3.3.2010

Loïc Wacquant

Farlig medisin

Globalisert depresjonspolitikk

Noen nødvendige saksopplysninger

Beruset papegøye

Det vitenskapelige rådet

Civita på tynn is

Deflasjonspolitikk på spansk

Bli abonnent hos Manifest Analyse!

Livets lotteri

Farlige bonuser

Styret i Manifest senter for samfunns-analyse

En ISS-hotellarbeiders legeerklæring

Ny rapport: ISS-metoden

Tankekrigen koster - bli Manifestvenn!

Det fagligpolitiske rådet

Amerikanere foretrekker svensk inntekstfordeling

24 rom om dagen

ISS-metoden

Godt statsbudsjett – men for hva?

Finansjackpot

Frp: Medisinsk uføre er «arbeidsføre»

Klassespørsmålet

Påmelding: Årskonferanse 2011

Manifest Årskonferanse 2011

Bli Manifestvenn!

Politikk for ulikhet

Kontakt oss

Publikasjoner

Frihandel eller rettigheter?

Frihandel eller rettigheter?

Våre ansatte

Finansiering

De rikeste har det fortsatt bra

Manifest Analyse i mediene

Utenfor velferden

Finansiell krigføring?

Løsarbeidersamfunnet

Fakta og følelser

Faktasvakt av DN

En zombiehær over Europa

Stoltenberg avsporer uføredebatten

Hva sa Flåthen om uføres pensjon?

Når velferd er viktigst og gode råd dyre

Stoltenbergs skjermingsmekanisme

Svar til Jan Arild Snoen

Valutakriger

Syv spørsmål til statsministeren om uføres alderspensjon

Ny rapport fra Manifest Analyse: Hvordan høyresiden svekker tilliten til trygdeordningene

Demografidemagogi

Fra trygd til fattigdom

En aktiv fattigdomslinje

Fra problem- til faktaformuleringsprivilegium

Tre bølger

Privat lønn for offentlig arbeid

Striden som venter

Protester mot angrep på fagforeninger i Wisconsin

Tilgi dem ikke...

Program for Manifest Årskonferanse 2011

Presseside Manifest Årskonferanse 2011

Rapport om økonomisk maktkonsentrasjon etter 1990

Derfor er økt ulikhet et samfunnsproblem

Bemanningsuvesenet

Milliardærfellen

Kvinners sykefravær – sett fra kjøkkenbordet

Eurokrise utan ende

Øversteprestens comeback

I lov og realitet

Sterke protester mot det svenske sykelønnssystemet

100 % offentlig eierskap

SØLVPUSSFRADRAGET – SVENSKE ERFARINGER

Subsidiehøyre

Skattelette for de rikeste - igjen

Misvisende om uførepensjon og arbeidsmoral

FAKTA: Arbeidsmiljøloven

FAKTA: Adecco-skandalen

FAKTA: Konkurranse-utsetting og privatisering

FAKTA: «Nordsjøturnus»

FAKTA: Eiendomsskatt

Konkurranse-utsetting og privatisering

Skatt og velferd

Ansattes rettigheter

Støtt en greker!

Kommunevalg 2011

Til våre tapte kamerater

Clemet og kunnskapens pris

Oslo-valget

Den blå middelklassen

Bak jubelen

Ny rapport: «Ute av balanse»

Skatteskrekk

Sutreklassen

Påmelding til Manifest Årskonferanse 2012

Krisen bak krisen

ALLEREDE OVER 100 PÅMELDTE TIL ÅRSKONFERANSEN!

Manifest Årskonferanse 2012 - 13.mars på Folketeatret

Et slitent system

Fra ineffektivitet til oligopol?

Arven etter Thatcher

Vår tids viktigste sosiolog

Overstatlig trykkoker

Sverige: Fattigdom og elitelønninger

Tysk fagbevegelse forbereder seg på storstreik

Republikanernes fagforeningshat

Egypts økonomiske sjokkdoktrine

Eldrebølgen - hvor ille?

Virker pisken?

Produktiv pappaperm

Hellas vs. Argentina

Ulikhet og finanskrise

Fattigdomslinjen

Valg i Hellas

Den høye kostnaden ved Tysklands økonomiske suksess

Felles motstand mot kuttpolitikken

Vikårbyrådirektivet - en seier for fagbevegelsen?

Kuttmotstanden øker

Masteroppgaver - statsvitenskap

Masteroppgaver - sosiologi

Masteroppgaver - samfunnsøkonomi