Blå tvangstrøye
Har Stoltenbergs skattestopp støtte blant de rødgrønnes velgere?
AV MAGNUS E. MARSDAL
Trykt i Klassekampen 20.3.2010
Fellesskapsverdiene forvitrer, forteller VG. Politiske myndigheter har latt veier, kloakknett og annen infrastruktur forvitre så lenge at etterslepet i vedlikehold kan være så omfattende som 800 milliarder kroner.
I det rødgrønne Norge har hver tredje kommune planlagt kutt innen skole og omsorg i 2010, skriver Kommunal Rapport.
Politiet er kåret til budsjettvinner og satsingsområde, men så rapporterer VG i februar at politiet over hele landet kutter totalt 360 stillinger i år. «Nyutdannede politifolk har oppsøkt NAV og må gå på ledighetstrygd fordi de ikke får jobb.»
Mange trodde det var denne skakkjørte underfinansieringen av fellesskapet et rødgrønt styre skulle rette opp i. Men budskapet som nå lyder fra denne regjering er nå «Innstramming, innstramming, innstramming».
SELVPÅFØRT TVANGSTRØYE
Det viktigste veivalget for velferden druknes nå under finansministerens formaninger om «Handlingsregelen». Spørsmålet Sigbjørn Johnsen unngår er: Hvorfor er det kun på fellesskapets budsjetter det skal strammes inn?
Regjeringen legger i Nasjonalbudsjettet for 2010 opp til fire prosent vekst i privat konsum og to prosent vekst i offentlig konsum (der alle velferdstjenestene ligger). Det vil si dobbelt så høy vekst i privat forbruk som i fellesskapssektoren. Har dette virkelig støtte blant de rødgrønnes velgere?
Enhver debatt på dette punktet skytes umiddelbart ned med henvisning til en selvpåført tvangstrøye: Det stoltenbergske skattestopp. Totalt skattenivå skal ikke bevege seg ett øre over Høyres skattenivå fra 2004.
PÅ AUTOPILOT
Skattestopp går foran velferd. Der er norsk politikk satt på autopilot. Men det ulmer i rødgrønn opposisjon.
I anledning regjeringens budsjettkonferanse uttalte Senterpartiets tidligere generalsekretær Steinar Næss 15. mars at «Regjeringa må ikkje seie ja til privat kjøpefest og samtidig stramme inn løyvingar til viktige fellesmål».
Liv Signe Navarsete har forsøkt å reise samme debatt tidligere. Men for døve ører.
Den selvpåførte tvangstrøya i skattepolitikken er ikke bare et problem fordi den hinder fornuftig finansiering av nødvendig
elferd. Det er også et demokratisk problem at et av de mest sentrale spørsmål i økonomisk politikk strykes fra samfunnsdebattens dagsorden.
Å opphøye skattestopp på Høyres 2004-nivå til et «hellig» løfte – som representanten Marianne Aasen (Ap) har gjort – er ikke noe bidrag å styrke Norges demokrati. Eller velferden, for den saks skyld.
ENSRETTING
Det skjer en urovekkende ensretting når også SVs og Sps folkevalgte settes til å marsjere i takt. Regjeringen sendte allerede i fjor direktiv til de rødgrønnes stortingspolitikere: Finn budsjettposter å kutte i!
Hvorfor ikke tenke motsatt – på hva velferden trenger? Regjeringen kunne bedt de folkevalgte finne fram til hvilke velferdssatsinger som er viktigst for landet, og så åpne debatten om hvordan disse kan finansieres.
TO MULIGE TILTAK
En forsterket skatteinnsats for fellesskapet trenger ikke bety økte avgifter på vanlige arbeidsfolk og lavlønte. Et rødgrønt skatteløfte burde være at de som har mer enn nok har mer å gi hvis velferden trenger det – mens de som tjener lite skal ikke skatte mer.
Som illustrasjon kan nevnes to tiltak som kunne gitt anslagsvis 20 milliarder i året til fellesskapet. Første forslag er en ørliten omsetningsavgift på Oslo Børs.
Mens det er 25 prosent moms på hver bukse og hver bleie Ola og Kari kjøper, er handelen til investorer og spekulanter på Oslo Børs avgiftsfri. I finanslandet Storbritannia har man i det minste en omsetningsavgift for børsen på en halv prosent. En rødgrønn regjering burde klare såpass. Med omsetningen fra 2008, vil dette gi inntekter på rundt 12 milliarder kroner i året.
Forslag nummer to er ofte argumentert for av Ap-veteran Hallvard Bakke: Sløyf statens subsidier av de rikes lån.
De største personlige lånene er det rike mennesker som sitter med. De nyter svært godt av store rentefradrag på skatten. Denne unødvendige subsidieringen av de rike bidrar til at nødvendige velferdstjenester utsettes for hardere innstrammingspress. Regjeringen kan la folk flest beholde rentefradraget, men sette et tak på to millioner kroner i lån per person – lån ut over dette gir ikke skattelette. De sparte subsidiene vil, ifølge forsiktige anslag, utgjøre rundt ti milliarder kroner i året.
Dette er omtrentlige anslag, men de viser at det finnes muligheter for å finansiere et sterkere fellesskap i Norge. Det som mangler er politisk vilje ved Statsministerens kontor til å velge velferd framfor skattestopp.
VELFERD ELLER SKATTESTOPP
Manifest senter for samfunnsanalyse lanserte nylig «Velferd eller skattestopp», der vi utfordrer regjeringen: Sett ned et hurtigarbeidende utvalg som skal synliggjøre nødvendige veivalg for velferdsnorge, gjennom
(a) å finne velferdsløft regjeringspartiene kan enes om i 2011–2013 og
(b) peke på mulig finansiering gjennom skattesystemet (med sosial profil).
Utvalgets formål skal være å utarbeide et alternativ til offentlig innstramming, slik at partier og velgere kan føre den demokratiske debatt som viktige veivalg fortjener.
Hvis regjeringen ikke vil få disse alternativene opp på bordet, bør de rødgrønnes stortingsgrupper gå sammen om å gjøre det.
Last ned «Velferd eller skattestopp» her.
Vist 270 ganger.