Etter en tid med mange nyhetsoppslag om «rekordhøyt» sykefravær har noen medier nå begynt å interessere seg mer for fakta. NRK har meldt at sykefraværet ikke har gått opp de siste 10 årene. Også professor i trygdemedisin Dag Bruusgaard har i dag påpekt at sykefraværet i Norge er stabilt, og at nordmenn ikke har blitt late, men tvert om arbeider meget produktivt. Det å framstille sykefraværet som en krise er «feil, enkelt og greit,» sier Bruusgaard.
Men for eksempel statsministeren synes å mene at sykefraværet er et stort problem, fordi han og andre sier at det er det:
«Jeg er uenig med Bruusgaard. Jeg mener at når alle organisasjonene, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og regjeringen gjennom mange år har jobbet for å redusere sykefraværet, så er det fordi vi alle er enige i at det er for høyt,» sier Jens Stoltenberg, som altså selv har vært en av de aktørene som har bidratt til å skape bildet av et veldig høyt sykefravær.
I artikkelen «Er fraværsreduksjon en oppgave for leger?» i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2005, skrev Dag Bruusgaard, sammen med professor i arbeidsmedisin Ebba Wergeland, om hvordan virkelighetsoppfatninger om «det høye fraværet» blir skapt og gjenskapt. Der forteller de blant annet denne historien:
«Da vi på e-post spurte NRK hvorfor Dagsnytt omtalte fraværet i et gitt kvartal i 2004 som ’skyhøyt’, fikk vi dette svaret fra en lite kildekritisk økonomiredaktør: ’Vi brukte betegnelsen skyhøyt fordi alle aktørene mener at det er et høyt sykefravær i Norge og at det er en utfordring for arbeidslivet.’»
Det kan virke som det fortsatt er stort behov for mer fakta og analyser i debatten.
