Ruinene langs "den tredje vei".
Jens Lundberg tar utgangspunkt i den dramatiske kontrasten mellom 1999 og 2009, i artikkelen I den tredje vägens ruiner, publisert i det svenske tidsskriftet Tvärdrag, som gis ut av det sosialdemokratiske ungdomsforbundet i Sverige (SSU).
For ti år siden hadde nesten alle de 15 daværende EU-landene sosialdemokratiske regjeringer. I dag er det ikke en gang en håndfull sosialdemokratiske partier i regjeringsposisjon i EU. Og det aller meste tyder på at ett av dem, Blair og Browns «New Labour», snart kommer til å tape makten i et historisk dårlig valg.
I 1997 slo Tony Blair fast på de europeiske sosialdemokratenes kongress at det var på tide å legge så vel nederlag som framskritt bak seg. «New, new, new, everything is new», forklarte han. Og da Blair i 1999 sammen med de tyske sosialdemokratenes Gerhard Schröder presenterte et program med tittelen «The Way Forward for Europe’s Social Democrats», var det blant de sosialdemokratiske partiledelsene i hele Europa stor optimisme knyttet til «den tredje vei».
Men det nye handlet i stor grad om å underordne seg høyresidens politiske dagsorden, ikke å utfordre den. Å «modernisere» ble det samme som å privatisere. Å effektivisere ble å si opp folk, og å erstatte kollektive systemer med individuelle løsninger. Lundberg kaller dette en «postpolitisk» dreining: «I postpolitikken er ideologier og motsetninger redusert til en slags symboler eller signaler som skal lokke forskjellige grupper å slutte opp bak ens egen gruppering. I praksis er det små forskjeller på den politikken som blir ført».
Resultatet har vært en katastrofe. I artikkelen påpeker for eksempel Gavin Hayes ved tankesmien Compass at britiske Labour har tapt fire millioner velgere – og mer enn halvparten av sine medlemmer. Og der det har vært små skiller på faktisk politikk, har det derimot blitt dramatiske endringer i den politiske situasjonen. Høyrepopulistiske partier har vokst overalt hvor «den tredje vei» er utprøvd, og ledende sosialdemokrater har gitt seg ut på desperate forsøk å vinne «middelklassen» med «sentrumspolitikk». Det ble virkelig et «nytt Europa» påpeker Lundberg – men det ble ikke lyserødt. Det ble blå-brunt.
Les artikkelen her
Vist 315 ganger.