Høyres Torbjørn Røe Isaksen (i NRKs Politisk kvarter) og noen kommentatorer har i dag hevdet at den kraftige veksten i privat helseforsikring siden 2003 er utløst av økende ventetider i offentlig helsevesen. Dette stemmer ikke med fakta, viser rapporten «Klassedelt helsevesen?» fra Manifest senter for samfunnsanalyse.

SYNKENDE VENTETIDER
Rapporten viser at det var synkende ventetider i forkant av at veksten i privat helseforsikring eksploderte og økende tilfredshet med offentlige helsetjenester. At ventetidene har gått opp noe de siste årene kan ikke brukes som forklaring på at veksten eksploderte i 2004.

FORSIKRINGSBRANSJENS OFFENSIV
Forklaringene på veksten ligger i forsikringsbransjens offensiv for å etablere dette markedet, blant annet gjennom store kutt i forsikringsprisene. Disse kuttene er gjort overfor bedriftsmarkedet, hvor responsen er høy etterspørsel.

Overfor personmarkedet (enkeltpersoner) er det ikke gjort priskutt, og det har nesten ikke vært noen vekst.

SKATTEFRITAK MED EFFEKT
En annen viktig forklaring på rekordveksten synes å være regjeringen Bondeviks skattelette målrettet mot bedrifter og ansatte med privat helseforsikring, innført i 2003.

Rapporten «Klassedelt helsevesen?» har et eget kapittel om årsaker til veksten i privat helseforsikring. I det følgende gjengir vi en kortversjon av funnene i rapporten.
———————————————————————————————————————————————-

MULIGE ÅRSAKER TIL VEKSTEN I PRIVAT HELSEFORSIKRING
Eksistensen av et marked for privat behandlingsforsikring må ha en viss sammenheng med ventetider i det offentlige helsevesenet. Her søker vi imidlertid forklaring på den brå og bratte veksten i privat helseforsikring, som for alvor satte inn i 2004/2005.

ØKENDE MISNØYE?
Kan veksten skyldes økende misnøye med ventelistene i det offentlige? I så fall burde man forvente at ventetidene var økende, eller i alle fall konstante, i forkant av den kraftige forsikringsveksten. Men det stikk motsatte er tilfellet, viser statistikken fra Norsk pasientregister. I perioden 2002–2005 var det et markant fall i gjennomsnittlig antall ventedøgn.

MINIMAL PÅGANG FRA ANSATTE
Kun 10 prosent av de over 1000 undersøkte virksomhetene i en studie skrevet ved Universitetet i Oslo i 2007 oppgir at ansatte har ytret ønske overfor arbeidskjøper om å anskaffe privat helseforsikring. Den sterke forsikringsveksten kommer ikke som følge av et folkekrav som springer ut av grasrotas misnøye med ventetid ved offentlige sykehus.

MARKEDSOFFENSIV FRA BRANSJEN
Hvis forklaringene ikke fins på etterspørselsiden(økende misnøye med det offentlige tilbudet), kan de finnes på tilbudssiden: Forsikringsselskapene og deres innsats for å etablere helseforsikring som et forretningsområde i Norge.

Her har det skjedd store endringer. Flere selskaper har kommet til som betydningsfulle aktører (som If og Gjensidige NOR). Markedsføringen overfor bedriftsmarkedet er gitt stor synlighet i næringslivsavisene. Og ikke minst: Prisene er kuttet kraftig:

Snittpremien for helseforsikring falt i bedriftsmarkedet fra rundt 3500 kroner ved utløpet av 2003 til rundt 2000 kroner ved utløpet av 2007. Antall forsikringer gikk i været.

Standard økonomisk teori vil anta at når prisen faller, øker etterspørselen. Dette har da også skjedd i bedriftsmarkedet for private helseforsikringer de siste årene. Prisstatistikken tyder på at forsikringsselskapenes offensiv kan utgjøre mye av forklaringen på den høye veksten i bedriftsmarkedet.

SAMMENLIGNING MED PERSONMARKEDET
Denne forklaringen kan sannsynliggjøres ytterligere ved å undersøke hva som har skjedd i personmarkedet (individuelle forsikringer). Her har det knapt skjedd noen vekst over hodet. Samtidig har prisene gått opp, ikke ned.

Dette kan si noe interessant om mulige årsaker til rekordveksten i helseforsikringer de siste årene. Hvis denne hadde sin årsak i misnøye med offentlige ventelister, skulle man tro veksten fant sted også i personmarkedet. Ventetider i helsevesenet vil jo oppleves ganske identisk av potensielle kunder i personmarkedet (befolkningen) og i bedriftsmarkedet (virksomhetene). Men den raske veksten er så å si utelukkende begrenset til bedriftmarkedet.

REKRUTTERINGSVERKTØY OG FRYNSEGODE
Nettavisen skriver i dag at «Mange bedrifter betaler millionbeløp for at nøkkelmedarbeidere ikke må stå i endeløse offentlige helsekøer hvis de blir syke». Den mest omfattende studien som er gjort av bedrifters helseforsikring i Norge, viser at privatforsikringene også har andre årsaker. De kan like ofte være et rekrutteringsverktøy og inngå i et privilegiesystem på jobben.

Studien fra 2007 hentet inn svar fra over tusen virksomheter som krysset av for hvilke begrunnelser for privat helseforsikring de vil si seg enig i.

• 51 prosent av virksomhetene mener privat helseforsikring «bidrar til at virksomheten framstår som moderne og ansvarlig med attraktiv profil».
• 44 prosent mener privat helseforsikring «bidrar til at virksomheten kan konkurrere om, rekruttere og holde på den mest attraktive arbeidskraften».
• Til sammenligning svarer 35 prosent av virksomhetene at de er enige i at privat helseforsikring «reduserer virksomhetens kostnader knyttet til sykdom, fravær og vikarer».

Det er altså flere ledere som forbinder privat helseforsikring med rekruttering og å gi virksomheten «attraktiv profil» enn med reduserte fraværskostnader.

Svarene norske virksomheter selv oppgir, tyder på at privat helseforsikring i stor grad anses som et rekrutteringsverktøy og et frynsegode for toppledere og andre særskilt «attraktive» i arbeidsmarkedet.

De tusen bedriftenes svar gir også et ganske annet inntrykk enn svartmalingen av offentlige helsetjenester som Høyre bidrar mye til i valgkampen:

86 prosent av virksomhetene oppgir at de ikke har hatt økonomiske tap eller vesentlige utgifter som følge av at sykmeldte ansatte må vente på medisinsk tilbud ved offentlig sykehus.

BORGERLIG SKATTEFRITAK
Regjeringen Bondevik innførte skattefritak for privat helseforsikring i 2003. Dette bidro nok, i tråd med intensjonen, til den kraftige veksten. Da Avinor gikk til innkjøp av private helseforsikringer for ansatte, uttalte administrerende direktør Randi Flesland til Aftenposten:

«At Stortinget vedtok å gjøre ordningen skattefri for de ansatte og mer økonomisk gunstig for arbeidsgiver, gjorde det også langt mer interessant for oss å kjøpe en slik tjeneste. Samtidig oppfatter jeg dette som en aksept fra politiske myndigheter.»

Samtidig rapporterte Aftenposten at «bransjen tror på firedobling i salget av private helseforsikringer, etter at Stortinget gjorde ordningen skattefri fra nyttår». Da regjeringen Stoltenberg opphevet skattefritaket i 2006, falt veksten kraftig (selv om det fortsatt er betydelig vekst).

Lese hele kapitlet om årsaker vil veksten innen privat helseforsikring i rapporten «Klassedelt helsevesen?».