FAKTA: Arbeidsmiljøloven
Hva er Arbeidsmiljøloven?
Arbeidsmiljøloven er en vernelov som omtales som «Arbeidslivets grunnlov». Den omhandler blant annet arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern, medvirkning og permisjonsregler.
Arbeidsmiljøloven gir fundamentet for å sikre et godt arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, trygge ansettelsesforhold, likebehandling i arbeidslivet så vel som innflytelse og medvirkning i virksomhetenes arbeidsmiljøaktiviteter. Loven fastslår at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte, og arbeidstakerne er pliktige til å medvirke til dette. Loven skal også bidra til et inkluderende arbeidsliv.
Den første arbeidervernlovgivningen er fra slutten av 1800-talet, og lovgivningen har vært i kontinuerlig utvikling siden. Bondevik II-regjeringen (Høyre. KrF og Venstre, støttet av FrP) foreslo alvorlige svekkelser i loven mot slutten av sin regjeringsperiode, men disse ble reversert når de rødgrønne vant valget i 2005.
Tilbake til hovedsiden for Valg2011
Hvordan vil høyresiden svekke loven?
FrP
- Bestemmelsene knyttet til frivillig overtid skal mykes opp og liberaliseres,
- Samlet arbeidstid skal ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager, slik reglene også er i dag. Grensen for maksimal arbeidstid i en enkelt uke skal ikke overstige 60 timer, eller overstige 48 timer i gjennomsnitt over åtte uker.
- Grensen for tillatt overtid i året økes fra 200 til 400 timer. Reglene for hvem som skal jobbe søndager skal liberaliseres og lovens bestemmelser om nattarbeid skal mykes opp.
- Såkalt nordsjøturnus tillates i helse- og omsorgssektoren og i servicenæringen.
Høyre
- vil åpne for mer bruk av midlertidige ansettelser
- vil utvide arbeidstidsbestemmelsene, og gi rom for opptil 78 timer i uka
KRF
- Ønsker å åpne for mer bruk av midlertidige ansettelser
Venstre
- Vil myke opp regelverket for midlertidige ansettelser
- Myndighet til å gi unntak fra arbeidsmiljøloven underlegges kun Arbeidstilsynet. Regler og ordninger om at fagforening har vetomakt avvikles
Angrep basert på usannheter
Høyresiden rettferdiggjør sin planlagte rasering av arbeidsmiljøloven med at den er til hinder for verdiskapningen i Norge. Norge er et næringsfiendtlig land og om vi skal klare oss i fremtiden må vi snarest myke opp alle reglene som legger bånd på næringslivets skaperkraft i landet.
Dette er en myte.
Sannheten er at Norge er bra land for næringsdrivende. Verdensbanken slår i sin Doing Business 2010-rapport at Norge er blant de 10 beste landene i verden å starte opp og drive næringsvirksomhet. Rangeringen baseres på hvilke lover og regler som gjelder for den som vil starte næringsvirksomhet i et land, hvor vanskelig det er å innhente byggetillatelse, ansatte arbeidere, registrere eiendom, skaffe kreditt, beskytte investorer, betale skatt og drive import og eksport. Norge kan også notere seg en plassering blant de 15 beste i The Global Competitiveness Report som i større grad analyserer hvilke land det er økonomisk gunstigst å drive næringsvirksomhet.
Det er dette landet høyresiden omtaler som «den siste kommuniststat».
Norge har mange bedriftsetableringer sammenlignet med de fleste andre land. Siden velgerne kastet de borgelige ut av regjeringslokalene, og regjeringen Stoltenberg overtok i 2005, er det skapt over 250.000 nye arbeidsplasser i Norge, ca 3 /4 av dem i privat sektor.
Høyresiden dikter opp en sykdom, så de kan selge inn en medisin som ingen trenger.
Norske arbeidstakere skriker etter mer «fleksibilitet»?
Den andre påstanden høyresiden bruker for å rettferdiggjøre sine utfall mot arbeidsmiljøloven, er at den er til hinder for arbeidstakernes ønske om en fleksibel hverdag. Dagens regelverk er for firkantet og helt ute av takt med arbeidstakernes ønsker.
Denne påstanden fremstår som litt merkelig, i lys av undersøkelser som viser at nordmenn har det svært bra i arbeidslivet. European Employee Index 2010 konkluderer med at norske arbeidstagerne har verdensrekord i trygghet, de har mange jobbalternativer og liker arbeidet sitt. ”Norge er det beste stedet å være ansatt nå. Ingen andre land gjør det like bra på alle tre indeksene” sier administrerende direktør i Ennova, Henrik D. Sørensen (Aftenposten 26.05.10).
Påstanden om manglende fleksibilitet synes ikke å ha særlig fundament. Partene i arbeidslivet kan vise til at mer enn 95 prosent av alle dispensasjonssøknader innvilges, når det er enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Systemet er fleksibelt allerede.
