Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Arbeidersamfunnet (onsdag 8. september 2010). Les mer om roperten…
Det økonomifaglige "politbyrå" og finanskrisen
Mange sentrale økonomer har rettmessig måttet tåle sterk kritikk og har mistet mye autoritet i forbindelse med den pågående finanskrisen. Samtidig har alternative retninger innen økonomifaget, inkludert flere økonomer som klart og tydelig advarte om hva de mente verdensøkonomien hadde i vente, ikke blitt viet mye oppmerksomhet.
Den økonomiske idéhistorikeren Philip Mirowski har skrevet en artikkel som peker på noen mulige forklaringer på hvordan det kunne gå så galt som det gikk. Mirowski hevder at den uheldige utviklingen innen økonomifaget i nyere tid startet på 60-tallet med at historiske og filosofiske perspektiver systematisk og bevisst ble utelatt fra de største økonomiske fagjournalene. Økonomer fra den påfølgende generasjonen som ønsket å gjøre akademisk karriere måtte forholde seg til dette, og valgte i større grad enn før en matematisk og abstrakt framstillingsform.
Over tid førte dette til at: «…by the 1990s there was no longer any call for offering courses in philosophy and history of doctrine any longer, since there were no economists with sufficient training (not to mention interest) left in order to staff the courses.»
Utviklingen har ført til at økonomi-profesjonen har fått preg av å være «a kind of Politburo of economic thinking», som økonomen James K. Galbraith uttrykte det i 2000. I sin glimrende nye artikkel «Who Are These Economists, Anyway?» viser Galbraith til arbeidet til flere økonomer som fortjener å bli hevet fram i lyset. Selv om det hender at media refererer til at det finnes økonomer som forutså finanskrisen, så navngis de sjelden: «They are not named. Their work is not cited. Their story remains untold. Despite having been right on the greatest economic question of a generation – they are unpersons in the tale.»
Les artikkelen til Mirowski her.
Les artikkelen til Galbraith her.
Disse artiklene ble også sendt ut med ukebrevet vårt Manifest Orientering. For å få dette på epost, skriv deg på her.
Kommentarer
Det har absolutt en verdi å skue tilbake i fortiden for å konkludere hva som er gått galt – men uten at jeg har funnet tid til å forfølge linkene – vil jeg hevde at den største verdien er å skue mot fremtid og løsninger.
Så lenge økonomer får råde debatten som eneeier til både skyld og mulige årsaker så er jeg bange for at vi ikke kommer ut av uføret – men kan gå fra det ene uføre til det andre, i en vond sirkel som så ofte ender i at vi, bunnlinjen betaler omkostningene.
Det økonomiske politiske systemet er basert på en hellig tanke som handler om kjøpekraft, forbruk, BNP målt etter disse incitamenter.
Det er svært få som stiller seg spørsmålet om dette er riktig – gitt den situasjonen Norge og verden for øvrig befinner seg i.
Vi behandler etter min mening spørsmålet med de selsomme samme “eksperter” som skapte finanskrisen og vi etterspør ikke om dette er de rette mennesker, om vi har de rette verktøy og systemer, for å takle dagens og fremtidens problemer.
Vi driver fremdeles og håndterer fremtidens utfordringer med gårsdagens verktøy og med de samme mennesker involvert – som skapte problemene.
Det er imidlertid produsert både juridiske og økonomiske tanker og teorier om overgang til nye tankebaner, tanker om å legge politikk, økonomi og jus inn i baner som preges av bærekraftighetsprinsipper – noe Stern rapporten klart peker på som en løsning i sine analyser.
Det er positivt med grundig evaluering,men det mest positive, er at vi evner å lære av den
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Del innlegget | ||
0
0
Kalender | ||
